Ser med litt forbauselse og noe tristhet en stadig debatt på nett angående amming på offentlige steder. Forbauselse fordi jeg trodde dette var et utdebattert tema der det etter hvert ble en vanlig konsensus om at amming er bra, uansett hvor og hvordan. Tristhet fordi det tydelig ikke er slik, og fordi argumentene fra motstanderne synes å være kvinnefiendtlige, barnefiendtlige, samfunnsfiendtlige og preget av forargelse som ikke synes å være moralsk, men derimot kroppslig og seksuelt forankret.
De av oss som hadde sin oppvekst, ungdom og begynnende voksne tilværelse på 70- og 80-tallet, fikk med oss en tid med store forandringer i samfunnet, også de som kan knyttes til kropp og kroppsbilde og naturlige funksjoner. Min ungdomstid var preget av en tid der man solte seg toppløs, -alle solte seg toppløse: gamle, unge, gravide, tynne og tykke. Det var så til de grader vanlig, at en tur i en park en sommerdag ga i alle fall noen klare føringer: pupp er normalt, alle pupper er ulike, og pupper henger foran på alle kvinner. Puppen har ulike funksjoner, og selv om en av dem kan knyttes til det seksuelle, er en annen og enda viktigere den at de skal gi næring til barn. Jeg har ammet i full offentlighet uten blygsel, og selv om en og annet rynket på nesa en gang imellom, var det i det store og hele ikke engang et tema. Man var diskret i den grad det var mulig; og det må bare sies: å være totalt diskret som ammende mor på en kafé på 17. mai iført bunad er en umulighet! Bunad er ikke et plagg velegnet til amming, så er det sagt!
Plutselig skjedde det noe: pupper skal helst ikke lenger være ulike fra person til person; de skal i alle fall ikke være små eller henge eller ha brystvorten «feil» plassert. Så da kom det store markedet for brystkorrigerende kirurgi inn i bildet. (Misforstå meg rett: det fantes også på 70- og 80-tallet, men var da først og fremst forbeholdt de som hadde behov for nettopp en korrigerende operasjon.) Plutselig hadde puppens funksjon også forandret seg: først og fremst var brystet blitt estetikk og seksualitet, sekundært noe som fylte utringningen bra, og kanskje langt nede på lista en mulighet til amming. Kroppssynet har lineært forandret seg samtidig med synet på puppens funksjon og utseende. Neppe en tilfeldighet. Vår tids kropp skal ikke være funksjonell og god å leve i; den skal være seksuell, estetisk vakker, fast og nærmest matematisk korrekt. Vi er ikke skapt, vi er designet.
Oppe i all debatten om amming og ikke-amming i offentlige rom, dukker det også opp innlegg om at puppen ikke må vises på grunn av kvinnesynet menn fra andre kulturer bærer med seg; å vise kropp inviterer disse til mulige overgrep. Jeg har ingen problemer med å se at noen kulturer bærer med seg et kvinnesyn som i vår kultur i beste fall er utfordrende, men at det er ammende kvinner som utløser overgrep, har jeg vanskelig for å koble. Tro meg; det ammes i alle verdens kulturer, og naturlige funksjoner og handlinger anses som nettopp det. Uønsket og utålelig kvinnesyn kan best møtes med informasjon og opplæring, samt sanksjoner og straff overfor de som bryter grenser og lover. Men i all anstendighetens navn: det må da oppleves underlig for mennesker fra andre kulturer at vi i Norge debatterer hvorvidt amming i offentligheten (funksjonell handling) er en uting og totalt forkastelig, samtidig som vi flagger silikon, sexy undertøy og kroppen som objekt.
Min bestemor var en klok, tenksom (og litt from) dame, som hadde noen ord hun gjerne brukte i beskrivende setninger. «Bluferdighet» var ett av dem. Å være bluferdig var etter hennes syn noe positivt, det å ikke tråkke over noen moralske normer for å oppnå attrå i en eller annen form. Hun brukte aldri ordet bluferdighet i forbindelse med amming; dette var etter hennes syn noe av det vakreste og mest naturlige man kunne gjøre, uansett hvor, når og hvordan.
Jeg har ikke tenkt å oppfordre til bluferdighet, kanskje snarere tvert om. Men med en annen agenda: Damer! Tida er inne for igjen å kaste overdelen, å legge seg på stranda og i gresset en sommerdag i toppløs tilstand med de puppene du har! Det vil sikkert ergre mange, og føre til overmåte store diskusjoner og debattinnlegg. Men kanskje det i andre omgang kan få flere konsekvenser: 1) pupp sees i det offentlige rom, dermed kan kanskje også ammedebatten falle, 2) Om alle kvinner viser tydelig at «min pupp er min pupp» og ikke nødvendigvis en invitasjon til noen form for framstøt, kan kanskje uheldige kvinnesyn bli noe mindre framtredende, 3) Om alle soler seg toppløse uansett alder, vekt, størrelse og fasong, -kan kanskje den allmenne oppfattelsen av hva en normal kropp og en normal pupp er kunne forandres. Kommer garantert den unge generasjonen kvinner til gode! 4) Pupp er en del av seksualitet, men langt nede på lista! Å synliggjøre det kan også muligens bedre et noe avvikende kroppssyn. Dessuten; det største og viktigste seksuelle organ er fremdeles hjernen; den (øynene) får heller tildekkes dersom den har problemer med pupp i det offentlige rom.
Toppløs sommer 2016!
